Deler av Afrika opplever pen økonomisk vekst. Men den positive utviklingen er i stor grad knyttet til byene. Chaggaene som lever ved fotenden av mektige Kilimanjaro, har tilhørt de mer velstående folkegruppene i Tanzania, men de som lever tettest inn til nasjonalparken er i dag blant de fattigste. De er rammet av at staten i praksis har stengt nasjonalparken for lokalbefolkningen, og de er opprørt over det. De kan ikke lenger jakte i området, la dyra beite, høste honning fra bier i hule trestammer, hente ved eller materialer til husbygging. Småbrukerne får ikke noe som helst fra pengestrømmen turistmagneten skaper for staten og de store nasjonale og internasjonale turoperatørene. De lever i skyggen av Kilimanjaro-økonomien. I frustrasjon og maktesløshet overfor myndigheter og storsamfunn.
Givere fra Oppland og Hedmark har bidratt til at to små landsbyer, Umbwe Onana og Kifuni, har fått en liten stamme på 46 melkegeiter og fire små demonstrasjonshus. Nylig hadde geiteavlslaget besøk av en viktig ressursperson fra Norge, geitebonden Ellen Marie Tangen fra Sollia. Hun og mannen, Hans Bondal, vant tidligere i høst Småbrukerlagets store mat- og kulturpris, for sin satsing på lokalmat med kvalitet, tilberedning, kultur og nyskaping. Det ble fire intensive kursdager om geitehold, melking, ernæring, renhold og produktmuligheter. Det skapte enorm begeistring i landsbyen.
Midlene til innkjøp av geiter er kanalisert gjennom stiftelsen YES Kilimanjaro, som har sin base på Hamar. Men prosjektet er styrt av et lokalt geiteavlslag i de to landsbyene med hundre medlemmer, som på allmøter fordeler geitekillingene etter hvert som de kommer til andre farmere i laget. I løpet av neste år vil alle medlemmer ha fått sin geit eller killing. Behovet er langt større.
Geitemelk er god ernæring. For småbrukere i Kilimanjaro kan en geit eller to gi en stor familie nye og bedre levekår. Barna får krefter til å møte skolehverdagen og mor og far økt livsgnist og pågangsmot. Geita er en viktig fornyer på små bruk, som ofte består av tre-fire mål jord, litt åkerland, gjerne tilplantet med noen frukttrær – der storfamilier kan bo i knøttsmå pinnehus.
Geitemelk er kilde til mange livsviktige næringsstoffer og fungerer som god medisin i kampen mot hiv/aids, «fattigmannssykdommen» som rammer svært mange. Også i landsbyene i Kilimanjaro. Nyere kunnskap viser at de svovelholdige aminosyrene som finnes i geitemelk, er spesielt gunstig for å forebygge HIV. Et forskningsprosjekt Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås har gjennomført i Tanzania, viser at geitehold har en svært positiv effekt både som ernæring og i bekjempelsen av fattigdom. Geitehold krever små ressurser, men gir mye tilbake til en familie, som kan hente ut kjøtt, melk og gjødsel fra produksjonen.
Landsbyene Umbwe Onana og Kifuni, i Kilimanjaro regionen ligger 1800 meter over havet, men har en frodig natur. Matforsyningen styrkes gradvis med støtte fra YES Kilimanjaro til planting av ulike frukt- og nøttetrær, noe også Skogbrukets kursinstitutt på Biri har bidratt til. Men geita blir stadig viktigere for å sikre mat og helse, både i Kilimanjaro og andre deler av Afrika.