Kilimanjaro som ligger nordøst i Tanzania, er Afrikas høyeste fjell på 5895, men også en stor region med byer og landsbyer. Slettelandet var opprinnelig bebodd av kvegnomader, Masaiene. Disse områdene blir i økende grad urbanisert: Infrastrukturen forbedres, byene vokser og bønder flytter dit i søken etter arbeid. Beitelandet og de knappe vannressursene blir redusert.
Fjellet ligger nært ekvator, og har et ganske stabilt klima. Fra omkring 1910 ble Kilimanjaro og de omkringliggende skogene fredet som viltreservat at den tyske koloniadministrasjonen. I 1921 ble det fredet som naturreservat. Nasjonalparken ble etablert i 1973 og ble åpnet for publikum i 1977. Parken fikk verdensarvstatus i 1987. Nasjonalparken ligger fra 1.830 moh til Kilimanjaros topp. Ved siden av å ta vare på selve fjellet som naturområdet, omfatter vernet spesielle plantearter og truede dyrearter.
Kilimanjaros topp Uhuru betyr frihet, og ble brukt som symbol på storhet og frihet under frigjøringskampen på slutten av 1950-tallet. Den endte med et selvstendig Tanzania i fra 1961, med Julius Nyerere som president. Kilimanjaro er i deg en turistmagnat – om lag 40 000 fra hele verden forsøker å bestige fjellet hvert år, ca 40 prosent lykkes. Den enorme inntektsstrømmen går til kommersielle selskaper og staten.
Chaggene som lever ved fotenden av mektige Kilimanjaro, har tilhørt de mer velstående folkegruppene i Tanzania. De som lever tettest inn til nasjonalparken er i dag blant de fattigste. Småbrukerne er utestengt fra nasjonalparken, og får ikke inntekter fra turiststrømmen. De kan heller ikke lenger hente ved, jakte, beite, sanke urter til medisinsk bruk eller hente honning fra ville bier.
Kilimanjaro er vanntårnet i regionen, grunnlaget for et landbruk og bosetting. Fjelltoppen er et av de få stedene i Afrika hvor snøen blir til isbre. Isbreen er en viktig vannkilde for økosystemene. Kilimanjaro har et stort belte av skog mellom 1600 og 3100 meter over havet. Variasjonene i høyde og nedbørsmengde skaper en rekke økosystemer. Skogen har om lag 140 pattedyr og over 900 forskjellige planter. Og som nevnt: vannkilde som grunnlag for landbruk.
Isbreen på Kilimanjaro forsvinner. Forskning viser at isbreen hadde skrumpet med 82 prosent siden 1912, og 33 prosent siden 1989. Nå anslår enkelte forskere at isen er borte i 2040, eller der omkring. Kilimanjaro er blitt et symbol på konsekvensene av global oppvarming, men forskerne er uenige om i hvilken grad den er menneskeskapt.
Konsekvensene kan bli katastrofale: isbreen og elvene fra fjellet er viktige vannressurser for hele regionen. Isbreens tilbakegang – og bortgang – vil føre til et betydelig tørrere klima, og lengre tørkeperioder. Det vil få fatale følger for landbruket, og matforsyningen, og for stabil tilgang på drikkevann, det biologiske mangfold, og hele økosystemet.
Comments