Stiftelsens begynnelse

Stiftelsen YES Kilimanjaro blir til
Verdighet for utviklingshemmede ved foten av Kilimanjaro

​

I januar 2011 kommer Ellen Graff Jenssen over boken «Rondane – Kilimanjaro. Vennskap flytter fjell». En sterk følelse av gjenkjennelse får henne til å ta kontakt med forfatteren av boken, Ilona Drivdal. I den pensjonerte læreren er det tent en ild – det fører til rask handling.

Kort fortalt – tre uker senere reiser Ellen til den lille landsbyen Umbwe Onana og bor hos Chagga bøndene oppe ved grensen til Kilimanjaro nasjonalpark.

I landsbyen har de en bygning der de har håp om å kunne etablere virksomhet for opplæring av de aller vanskeligst stilte ungdommene. Opplæringen er ikke i gang våren 2011, men det er åpenbart gode muligheter og et aktivt håp om å få til noe. Kunne dette senteret fylles med liv, ville en drøm gå i oppfyllelse for Chagga folket i landsbyen Umbwe Onana.

Der mennesker møtes i åpen dialog vil det alltid være grobunn for utvikling, uavhengig av kultur og tilhørighet. En felles tanke basert på at kunnskap skaper utvikling og reduserer fattigdom, ga grobunn for videre samtaler mellom Ellen Graff Jenssen og representanter for småbrukerne i landsbyen.

Det gjør et helt spesielt inntrykk å se hvor stigmatiserte utviklingshemmede mennesker fortsatt er i dette samfunnet. Det er langt fram til inkludering og likeverdige rettigheter.

Vel hjemme etter sterke menneskemøter på Kilimanjaro blir Ellens ektemann,

Jens Olai Jenssen, begeistret for det hun har å fortelle. Sammen tar de initiativ til etableringen av det som i dag er Stiftelsen YES Kilimanjaro.

Samarbeidet i landsbyen hadde en målsetting på fem år, 2011 til 2016. Se en oppsummering av prosjektene her.

​

To små døråpnere til et mangeårig samarbeid med Gabriellasenteret
Møtet med to små utviklingshemmede tvillinger i fjellandsbyen allerede i 2011 førte oss til Gabriellasenteret og et langvarig og fruktbart samarbeid.

Les fortellingen om dette sterke og avgjørende menneskemøtet.