Gabriellasenteret: Skole og økonomi – spørsmål og svar.

Ulikt norske rettigheter, finnes det i Tanzania ingen rett til offentlig støtte for drift av en skole tilrettelagt for utviklingshemmede. Godkjent, ja, men ingen midler. Hele Gabriellasenteret med alle dets ulike tiltak må de mestre helt uten offentlig støtte. Svaret på om de nå kan bære seg selv, er derfor et utvetydig nei.

Gabriellasenterets mål er at ingen utviklingshemmede barn som søker hjelp hos dem, skal avvises på grunn av økonomi.

Flertallet av utviklingshemmede barn i Tanzania kommer fra fattige familier. Det er nærliggende å tenke at det skyldes mangelfull fødselshjelp, underernæring og manglende adgang til offentlig helsehjelp dersom familien ikke selv kan betale for hjelpen.

På Gabriellasenteret løser de denne utfordringen ved at familier som ikke kan betale for barnets skolegang eller terapeutisk hjelp, bidrar med dugnadsarbeid: vasker klær, koker mat, drifter hagen m.m.

Gutten på bildet kom til Gabriellasenteret som ganske liten, fra vilkårene bildet beskriver. Han var lenket fast rundt ankelen til en seng mens mor og far arbeidet på jordet. Det var ingen økonomi til barnepass, helsehjelp eller skolegang. I dag er han en stolt del av gruppa som går i lære for å mestre kunsten å støpe belegningsstein. Etter hvert vil han flytte hjem og vil da kunne bidra til familiens økonomi. Foreldrene deltar med dugnadsarbeid på Gabriella, i glede over at gutten deres – og de selv med ham – får verdige liv.

Hvordan Gabriellasenteret holdes i gang: Egenproduksjon, foreldrebetaling og donasjoner

1. Inntekter fra salg av elevprodukter i bakeriet, snekkerverkstedet og ulike håndverksarbeider.

2. Inntekter fra salg av selvdyrkede grønnsaker. De regner med muligheter for god økning i disse inntektene nå som de har regelmessig og god tilgang på vann fra borehullet på Dreamland.

3. Dreamland er forbeholdt etablering av inntektsbringende virksomheter i Gabriellasenterets regi. Det vil med tiden gi økte inntekter. Mye er etablert. Gode planer er under utvikling for framtidige inntekter.

4. Foreldrebetaling fra de bemidlede. De øker i antall med Gabriellas arbeid for aksept i samfunnet og ikke minst fordi skolen er godkjent. Mange ønsker skole for barna, ikke kun til et rehabiliteringssenter.

5. Dugnadshjelpen fra foreldrene uten midler avlaster nødvendige driftsutgifter på ulike områder.

6. Foreldrebetaling fra terapiukene der foreldre overnatter på Gabriellasenterets foreldreinternat.

7. Enkelte lokale bedrifter støtter nå Gabriellas arrangementer for promotering og inkludering.

8. Donasjoner fra ulike internasjonale organisasjoner er så langt helt nødvendig. Lederne legger selv ned et stort arbeid i søknader og promotering av Gabriellasenteret på et internasjonalt nivå.

9. YES Kilimanjaro og GO Campaign har så langt vært de største. I tillegg har midler kommet fra Educatius, Masana wa Africa, SEGAL Family Foundation. Tidligere andre kortvarige støttespillere.

Det er vårt håp at denne oversikten gir noe bedre innsikt. Send oss gjerne deres spørsmål.

Vi fortsetter vårt banebrytende arbeid i samarbeid med svært arbeidsomme medarbeidere på Gabriella!